Begjær

"Jøss, for en stor og koselig hytte," utbrøt jeg idet jeg gikk inn i hytta og så meg rundt. Stua hadde et typisk hyttepreg, med filleryer på gulvene, solide møbler i hvitt tre og smijernslampetter på veggene. Gardinene var rødrutete og foran den store peisen lå et stort, hvitt skinn.

Vi var åtte stykker som hadde blitt invitert av en felles kamerat på hyttetur. Hytta var eid av firmaet hvor Einar jobbet. Han hadde leid hytta for denne helgen, og når jeg og samboeren min Knut fikk invitasjon, takket vi ja med det samme. "Ja, ikke sant?" smilte Einar og gikk bort til peisen. "Den er flittig brukt av gutta på jobben."

Jeg, Knut og Einar var de første som ankom. I bilen bak oss kom to andre par vi kjente godt. Vi hørte stemmene deres når de gikk opp stien til hytta. Mens vi muntert hilste på hverandre, hørte vi den tredje bilen ankomme med sistemann i flokken. Jeg kikket ut av døra og sperret opp øynene ved synet av fyren som kom oppover stien. Knut sto bak meg med en hånd på skulderen min, jeg visste at han merket reaksjonen.

Fyren var smellvakker. Mørkt kort hår, rene runde trekk i ansiktet og mørke, lange øyenvipper rundt brune øyne. Kroppen var velbygd og spenstig, det vistes tydelig på måten han beveget seg på. Av utseende var han den rake motsetning av Knut, som var lys med kantete, pene trekk. "Liker du ham?" hvisket Knut i øret mitt mens han kysset øreflippen min. Jeg grøsset av velvære mens et ørlite sting av begjær skjelvende meldte seg i underlivet, det skulle aldri mye til for å tenne lystene i meg. "Ja," sa jeg fortrolig. "Han er... fin." "Samme hvem du fantaserer om, må du ikke glemme hvor du hører hjemme." Knut smilte forsiktig da jeg snudde meg mot ham, strakte meg på tå og kysset ham lett på munnen. Jeg var kortvokst og Knut kalte meg or "småtten" når han ville terge meg litt. "Det glemmer jeg aldri," smilte jeg rolig tilbake.

Knut hadde grunn til å si slike ting. De to siste forholdene hans hadde skjært seg nettopp fordi jentene hans hadde fantasert, og gjort fantasi til virkelighet. Vi var begge enige om at utroskap var noe dritt. Knut var trygg på meg og det var jeg stolt over. Særlig fordi han egentlig hadde all grunn til å la være å stole på noen igjen. Slike sår sitter lenge i og har vansk