Bendik

Hun hadde likt han før. Gud, som hun husket forelskelsen. Det kriblet i magen bare hun så han i korridorene på skolen, og hun kunne ikke uttale navnet hans uten å smile. Sikkert bare en vanlig forelskelse for andre, men for uromantiske hun, var det første og eneste gang som virkelig forelsket.

Som hver og en ungdomsforelskelse gikk også denne fort over. Hun hadde selvfølgelig alltid hatt et godt øye til han, men etter hvert ble hans rolle i livet hennes. Jonathan var den som alltid var der. Alltid hadde vært der. Hun hadde vært betatt av han før hun ble forelsket i Bendik. Jonathan var hennes beste venn, og en fantastisk samtalepartner. Det som før hadde vært et flott vennskap, ble sakte men sikkert til et forhold. Hun hadde ikke de samme følelsene for Jonathan som hun hadde hatt for Bendik, men hvem kan huske den utrolige følelsen man har når man er forelsket, når man ikke er det? Så hun var overbevist om at hun var forelsket i Jonathan, og slik gikkdet lenge.

Jonathan og Janne hadde vært sammen i to måneder før hun forsto at ting ikke var som de skulle. Hun hadde ikke de rette følelsene for han. Hun tok det opp med Jonathan, men turte ikke slå opp, var for redd for å såre, og miste et godt vennskap. Hun tenkte at disse følelsene sikkert var vanlige. At alle ungdomsjenter gjennomgikk det samme som henne. Alle har jo tvil til seg selv iblant. Ganske snart skjedde det som ikke burde skje. I alle fall ikke med hensyn til de opprørte følelsene til Janne. Bendik tok kontakt med henne på msn. Han pleide aldri gjøre det. Det var alltid hun som pleide å starte de tullete og interne samtalene dem imellom. De begynte på den vanlige måten, som man alltid begynner på msn. Først ”Hei!”, så ”Hva driver du med da?” På den svarte Bendik at han så etter en jobb. Janne følte da et enormt trang til å hjelpe, og selvfølgelig være til nytte for Bendik. Hun visste at det var en ledig stilling på hennes arbeidsplass, og ga ut både telefonnummer, og adresse. Etter dette trykket hun på det røde krysset, som vanlig etter en kort samtale med Bendik. Hun visste han kom til å snakke lite, som vanlig. Overraskende nok ble de sittende å snakke til klokken 4 om natten. De fant opp mange interne spøker dem imellom, og ble mer enn bekjente.

Neste dag på jobb k