Høst og august! Æsj! Jeg satt ved pulten min på rekke nummer to fra veggen og var blitt niendeklassing. Nå stirret jeg mot pultene ved vinduet, forbi tre supersnobbete Adonis’er som het Carl, Even og Jørgen. De hadde som vanlig posisjonert seg nærmest klassens platinablonde skjønnheter; Rikke og Mari. Men, urk! Hva så jeg nå?
På plassen bak Mari satt en jente jeg ikke hadde sett før, en skikkelig Bambi. Eller bimbo? Skjønt, hun så mer utenlandsk og eksotisk ut; Langt ravnsort hår, passe slank uten å være en strikkepinne. Et litt rundt ansikt, men utrolig søtt, en liten oppstopper som pekte utover. Dét gjorde forresten puppene hennes også…og, nei, hun var da utrolig fin? Men løpet var nok kjørt, for Jørgen satt nærmest og var mer klassisk pen enn meg…
Pang! Det smalt i døren og klasseforstander Harald Flatanger kom inn med det vanlige ”velkommen tilbake fra ferien”. Jeg stirret oppmerksomt mot kateteret, for hva man enn kunne si om meg var jeg en streber; Meget i alle fag og særdeles i norsk muntlig og skriftlig. Slik hadde det vært, og slik skulle det bli. Ja, jeg var skoleflink; Lærerne godtok at jeg også kunne være småfrekk og litt for kvikk i kjeften, mens jeg tviholdt på klovnerollen min. Dén hadde jeg hatt i mange år.
”Ja, vi har fått en ny elev i klassen, vil du reise deg og fortelle hvem du er”, spurte Flatanger. Og den nye åpenbaringen med ravnsort hår ség opp fra stolen som om hun hadde hydraulikk i ryggmargen. På perfekt skolenorsk fikk vi navnet; Gabrielle Junot, halvt fransk og halvt norsk, tospråklig, og mor og far hadde skilt lag. Nå var hun flyttet med moren fra Lillestrøm til vårt hjemlige lille Hosle i beste Bærum, og skulle være en flink femtenåring i niende klasse. Ja, akkurat som oss andre. Forresten var hun vant til å bli kalt Gabi.
Ja vel? Alle stirret på henne, men hun lot seg ikke affisere; Hun virket skikkelig trygg på seg selv. Dét hadde hun grunn til også. Hun var rett og slett vakker, finnes ikke noe bedre ord. Jentene kikket litt misunnelig på henne og guttene forsøkte å skjule sitt pubertale sikkel; Jeg var ikke bedre enn de andre. Full sublimering!
Første time etter ferien, norsktime, og tradisjonen skulle jo holdes. Flatanger så på meg; ”Ja, Halfdan, har du skreve
(Logg inn, og les hele sexnovellen)