Forfølgeren

Jeg var på vei hjem fra fest. Det ble senere enn det bruker å være. Jeg er vanligvis en av de første til å reise hjem, men denne gangen var annerledes. Det var ikke det at det var mange gode venner der, eller at det var mye å drikke der. Det var fordi jeg fikk så god kontakt med en kar jeg møtte der. Jeg hadde ikke kledd meg for sjekking den kvelden, med et knelangt skjørt og skjorte, men han fikk meg fremdeles til å føle meg vel med meg selv med kommentarene sine. Det er lenge siden sist jeg har følt anger inni meg selv for at jeg ikke spurte han om å bli med meg hjem, men jeg kjente jeg ble mo i knærne av tanken på å ligge med han. Jeg begynte nesten å fantasere om hvordan han ble med meg hjem og hvordan han mykt og bestemt tok meg i alle mulige stillinger og vinkler, hvordan hendene hans utforsket hele kroppen min fra topp til tå. Åh, Gud som jeg ønsket å komme meg hjem så fort som mulig for å gjøre noe med denne lysten, selv om selvhjelp var en dårlig erstatning for ekte vare.

Jeg lot en hånd nonchalant og "helt tilfeldig" stryke over den bankende musa mi og kjente knærne gi etter så jeg nesten datt i bakken.Jeg rettet meg opp og fikset på skjørtekanten og klærne mens jeg prøvde å late som at jeg hadde snublet eller noe slikt i tilfelle noen så noe. Det var mens jeg stod der og studerte klærne mine og håret mitt i refleksjonen fra et butikkvindu at jeg så det. Et ansikt som tittet på meg fra rundt et hjørne bak meg. Jeg kvakk til og kjente først at jeg ble veldig urolig, men tok meg fort til det og fortsatte med å rette på sveisen for å late som ingenting.

Jeg fortsatte å gå bortover gaten mens jeg forsøkte å tenke ut hva jeg skulle gjøre i tilfelle han var en raner eller værre. Det var jo ikke sikkert han fulgte etter meg heller. Men jo lenger jeg gikk, jo mer sikker ble jeg. Jeg hørte skrittene hans bak meg. De var målrettet og allikevel diskret. Som om han visste hva han ville, men ikke ville at jeg skulle vite han var der. Det var skummelt, urovekkende og samtidig utrolig spennende. Jeg kjente ilinger gjennom kroppen igjen. Jeg måtte finne mer ut om denne mannen. Jeg forsøkte å gå på en slik måte at jeg kanskje kunne få sett et ansikt i speilbildet i et butikkvindu eller noe slikt. Det ble nesten som en katt og mus lek mello