Hunhannen Johanna

Jeg er en manisk onanist. Hver dag, opp mot fem ganger om dagen kan du finne meg dra meg i kuken. Så selvsagt ser jeg en del porno. En av mine favoritter innen porno er shemales, hunhanner, jente++.. Min glede var derfor stor da jeg fant en nettside med webkamerashow av jenter med pikk. Noen var eldre, noen yngre, noen hadde store pupper, noen små, noen hadde digre pikker, andre mindre. Men materialet var så stort at jeg var pålogget denne siden mer eller mindre døgnet rundt. Når jeg en sjelden gang var ute, ble alle jentene jeg så omgjort til herlige shemales. Men likevel greide jeg ikke å få meg selv til å gjøre virkelighet ut av fantasi og finne meg en slik jente. Dager ble til uker og uker til måneder, men hele tiden satt jeg parat på denne nettsiden og så på de herlige jentene mine med pikk i hånd. Flesteparten av dem var fra Filipinene, Thailand og USA, men av og til kom det noen flotte norske jenter på, og da var jeg alltid klar! En av dem, Johanna, var alltid den første jeg så etter når jeg logget meg på. Hun var det vakreste jeg noensinne hadde sett! Og det inkluderer "vanlige", kjedelige piker! Jeg er overbevist om at shemales generelt sett er vanvittig mye penere enn vanlige jenter, og Johanne var på toppen! Langt, mørkt hår, et søtt ansikt med øyne som hadde et konstant blikk av kåthet, en utrolig herlig liten, veltrent kropp med store, faste pupper og en deilig sprettrumpe. Det jeg likte best var likevel når hun dro frem pikken! Den var så utrolig deilig! Stor og saftig og alltid klar til å pumpe massive mengder sperm ut fra den nybarberte pungen.

Jeg bestemte meg for at jeg måtte ha henne. Jeg satt konstant på nettsiden og ventet på at kameraet hennes skulle bli slått på. Timer kunne gå hvor jeg ikke så på noen andre, jeg satt bare og ventet på Johanna. Etterhvert begynte jeg å innlede samtaler med henne, noe som ikke er enkelt når det er fem hundre andre menn som skriker på chatten at hun skal vise pikken, og jeg merket at hun oftere og oftere gjorde det jeg ville hun skulle gjøre. Så en dag kom plutselig en mail på nettsiden. Fra Johanna. Jeg har aldri forbannet nettlinjen min for å være treg så mye som jeg gjorde i de hundredelssekundene det tok å åpne mailen. "Jeg vil treffe deg!"

Bare ordene og tanken fikk lemmet