Det var en varm morgen i begynnelsen av juni. En leken sommervind nappet i løvet på trærne utenfor vinduet og gjennom det stakk varme solstråler inn som traff meg i ansiktet. Jeg snudde meg mot deg, du sov fortsatt. Uten å vekke deg gikk jeg ut av sengen, gjennom den lille stuen og ut ytterdøra. Jeg stoppet på den kalde, fuktige trammen utenfor. Sola kom ikke til denne enden av hytta før på ettermiddagen. Hytta, som ble eid av foreldrene mine, lå langt fra byer og støy og bortsett fra to familier som også hadde hytte i nærheten var det folketomt. Jeg og du hadde lånt den for å dra på vår egen lille ”ferie”. Hytta hadde skog på alle kanter, drikkevannet fikk vi fra en liten bekk som rant forbi langs stien som vi hadde gått på for å komme hit. I enden av bekken var det et ganske stort vatn. Om man fulgte bekken tok det et halvt minutt å komme seg ned til vannet for en forfriskende dukkert. Akkurat det bestemte jeg meg for å gjøre.
Selv om jeg ikke gikk oppi bekken surklet det i mosen under de bare føttene mine der jeg gikk. Skogen rundt meg var ganske tett, men her og der hadde sola klart og trenge seg inn mellom tretoppene og lagde avtegn på den nakne kroppen min da jeg gikk gjennom lysstrålene. Vatnet så ut som et digert speil. Jeg vasset uti, det var iskaldt og jeg måtte ta meg sammen for ikke å hyle ut da jeg la på svøm. Etter et par kalde tak vasset jeg inn igjen om la meg i sola for å tørke. Mosen hadde vært i sola lengre enn meg og la seg varmt mot ryggen min. Over hele meg hadde små vannperler festet seg på huden min, og i solen fikk de meg til å glinse. Jeg lukket øynene og kjente hvordan kroppen min slappet av i varmen. Jeg må ha sovnet av og vet ikke hvor lenge jeg hadde lagt der da noen plutselig kysset meg på munnen så jeg svatt til. Litt forskrekket satte jeg meg halvveis opp, men ble rolig igjen da jeg så hvem det var. Du hadde kommet etter meg fra hytta og lå på siden ved siden av meg. Jeg skulle akkurat til å hilse deg ”god morgen”, men før jeg f... Les hele novellen
