Kanskje ikke helt rett?

For noen år tilbake var jeg ansatt som vekter på et mindre kjøpesenter her i byen. Det er jo ikke akkurat den mest spennende jobben jeg har vært borti, men vi fikk noen fine muligheter til å få spenning i hverdagen. Jeg skal her fortelle en hendelse som var av de fine – for meg. Vi gikk stort sett i sivil rundt i butikkene for å følge med på hva som foregikk og dersom vi oppdaget at noen forsøkte seg på butikktyveri var det vår oppgave å forhindre tap for butikkene og sende saken videre til politiet.

Det er utrolig hvor gode menneskekjennere vi blir av å se på mennesker hele dagen. Og oss vektere imellom så var det en sport å peke ut de potensielle butikktyvene får allerede når de kom inn i senteret.

Denne dagen som jeg forteller om så kom det en pent anrtukket dame, trolig rundt 40 og der følte jeg meg sikker på at er et ”emne”. Jeg fulgte etter på passe avstant og kikket kanskje mer på damen enn hva hun foretok seg. Hun var ganske enkelt pen, til tross for at hun var en hel del år eldre enn meg. Hun var inne i mange klesbutikker, og var en aktiv prøver som gjerne kvinner er. Og uten tvil – hun hadde god smak. Etter hvert ble jeg sikrere i min sak – det flakkende blikket både før og etter besøket i prøverommet var ikke å ta feil av.

Jeg bestemte meg for å satse alt på ett kort, jeg gikk bort til kvinnen og ba hun bli med til vaktrommet vårt for en sammtale. Først ble hun forskrekket og deretter ble hun sint. Om jeg viste hvem hun var? Nei det viste jeg ikke, men det var best hun ble med, for jeg hadde klare mistanker om at hun hadde noe som hun ikke hadde betalt for i vesken sin. Fortsatt protesterte hun. Nå måtte jeg satse – da ba jeg hun vente her til politiet kom. Da bestemte hun seg for å bli med.

Inne på vaktkontoret har vi god plass og flere rom. Så vi gikk inn i det innerste avlukket. Nå var det het tydelig at hun var usikker. Jeg ville bare notere ned noen opplysninger før jeg ringte til politiet , sa jeg. Men vi forsøkte i det lengste å koble inn politiet, vi kunne jo løse det på annen måte. Og som ventet så spurte hun ganske snart om det ikke var mulig å løse dette uten at politiet ble innkoblet. For å gjøre meg kostbar så trakk jeg på det og sa dette var vanskelig osv. Etter hvert begynte hun å trygle