Kikkern

Det var mandags morgen og jeg kjørte nedover mot sjøen. Været var helt nydelig og jeg gledet meg fælt til å komme til min faste plass ved stranden. Etter mye leting på forsommeren hadde jeg endelig funnet en usjenert plass. Det var en koselig liten vik og jeg hadde aldri sett et menneske i nærheten der, så derfor lot jeg alltid klærne falle, selv det siste og minste plagget. Jeg nøt å ligge naken, jeg ble alltid så deilig opphisset og veldig ofte så tilfredsstilte jeg meg selv med hendene under solen.

Jeg svingte av veien og parkerte bilen og med raske skritt gikk jeg ned mot drømmeplassen min. Ett par meter unna der jeg pleide å ligge, bråstoppet jeg. Hva i all verden var dette! Det lå allerede noen der, også på min plass! Temmelig irritert ble jeg stående å titte ned på gutten som hadde oppdaget skjulestedet mitt og først nå oppdaget jeg at han var splitter naken. - Å, der er du! sa gutten plutselig og tittet opp på meg. Jeg har ventet på deg! fortsatte han, mens han lot blikket gli over meg.- Kjenner jeg deg? spurte jeg litt forbauset og studerte han litt nærmere.- Nei, men jeg kjenner deg! I hvertfall så har jeg sett deg mye! sa han rolig, mens han søkte blikket mitt.- Jeg tror du tar feil, du må forveksle meg med en annen! mumlet jeg litt forvirret. Jeg hadde da aldri sett denne gutten før.- Du har solt deg her i hele sommer, ikke sant? Stemmen han var hes og blikket han sendte meg var sultent.

Jeg ble stående å studere han et øyeblikk, før sannheten plutselig gikk opp for meg. Han hadde tittet på meg, også jeg som stort sett alltid hadde ligget og.... - Ditt svin ! Det er ikke lov å stå å kikke på folk! freste jeg mot han. Jeg var mildt sagt rasende og det nærmest kokte inni meg. - Hvordan kunne du?

Han tittet forskrekket opp på meg, tydeligvis sjokkert over det voldsomme sinnet mitt, men det ga jeg blaffen i. - Stikk herfra, før jeg anmelder deg for kikking! skrek jeg mot han, før jeg bråsnudde på hælene og satte retningen mot bilen. - Hei vent! Det var ikke galt ment! ropte han etter meg. Du var bare så nydelig, at jeg ikke kunne la være å se på deg! Jeg hørte at han kom løpende etter meg, men jeg stoppet ikke, bare fortsatte å gå enda fortere. - Vær så snill, hør på meg, jeg mente ikke å såre deg! Stemmen hans hadde få