Regnvær

Han stod og haiket og øsende regnvær på en øde vestrekning. Jeg stoppet og tok ham med. Han var takknemmelig for å få komme inn i bilen, og smilte til meg. En nydelig ung gutt, med kortklippet mørkt hår. Slank og pen. Han var helt gjennomvåt. ”Du er vel ikke akkurat kledd for slikt vær” sa jeg. ”Nei, og jeg fryser” hutret han. Jeg spurte hvor han bodde, og han fortalte meg det, men sa han var sur på faren sin, og ville ikke hjem enda. Jeg foreslo at han måtte bli med meg hjem for å tørke litt. ”Tusen takk for det” sa han. Jeg rakte ham samtidig hånden og presenterte meg. ”jeg heter Anders og er 19 år ” sa han. Vi kjørte hjem til meg, og gikk inn.

Jeg fant et håndkle til ham og sa han kunne gå på badet og tørke seg. Han lukket ikke døra til badet helt igjen, så jeg kunne høre at han kledde av seg de våte klærne der inne. Tanken på en fremmed ung gutt naken på mitt bad streifet nok, men jeg bare tenkte. Etter en stund kom han ut fra badet med bare håndkleet rundt seg. Jeg ble bare stående å stirre på ham til og begynne med. ”Du får sette deg ned litt” sa jeg, og gikk inn på badet. Der fant jeg klærne hans, de var kliss våte. Jeg hengte dem opp, men de ville nok ikke tørke på noen timer, klokka var alt 10 på kvelden, så det var ikke sikkert vi fikk dem tørre før neste dag. Dette sa jeg til ham, og foreslo at han kunne låne noen av meg selv om de sikkert var litt for store. ”Jeg trenger vel ingen inne her” svarte Anders. Det måtte jeg vel si meg enig i , men var bekymret for at kanskje foreldrene ville bli redde for ham.

Da tok han opp mobiltelefonen og ringte. Han snakket tydeligvis med moren, og sa han hadde blitt så våt i regnet at han hadde gått inn hos en fyr han kalte for Even. ”Jeg drar herfra i morgen til skolen i morgen for da er nok klærne tørre” sa han. Jeg hadde satt meg, og nå stirret jeg bare på den slanke halvnakne (og mer enn det) guttekroppen. ”Hvem er Even” spurte jeg, og han sa det var en kamerat i klassen. Han gikk i 1 klasse på videregående.. ”Når jeg sier jeg er der er alt greit” sa han. ”Vil du ikke hjem?” undret jeg. Da fortalte Anders at det var i grunnen det samme med det for faren drakk ofte og det hadde han gjort i kveld. ”Mor er veldig grei, og lar meg være borte hvis jeg har et trygt sted å være” sa han. ”