Rimelig desperat

Jeg reiste fra Oslo til Bergen (Norge) og var stresset da jeg skulle forhandle kontrakt for mitt firma. Jeg heter Lena og visste jeg gjorde noe stort om jeg fikk denne i havn. Like før Lærdal etter en tissepause på en mørk rasteplass fikk jeg ikke start på bilen, FAN!FAN! skrek jeg ut i mørket, det var sommermidtnatt og jeg hadde på meg en tynn sommerkjole og stringtruse uten at det var dette jeg tenkte mest på, jeg MÅTTE til Bergen før klokken 15 dagen etter, men ville gjerne ha litt søvn før møtet. Rimelig desperat gikk jeg ut i veien og prøvde stoppe en bil, trailere fløytet og for forbi, den 7 stoppet, vinduet rullet ned og en mørkhåret mann spurte om jeg haiket. Jeg sa som var at jeg ikke fikk start på bilen min som stod inne på plassen, han ble usikker og spurte igjen, han var forsiktig og tenkte kanskje mange tanker rundt at jeg som kvinne stoppet og bad om hjelp og ville ha han inn i mørket, og jeg og mine tanker for rundt i hodet mitt og lurte selv på hva jeg gjorde, men desperasjonen var stor og jeg måtte ha hjelp. Han gikk forsiktig ut av bilen og sjekket stedet og gikk sakte mot bilen min for å se om andre var tilstede, jeg burde tenke selv tenkte jeg for fan hva har jeg gjort med å stoppe en fremmed mann på en ukjent plass i mørket .......men jeg måtte videre........det fikk bære eller briste, men jeg stolte dog på mannene pga hans forsiktighet.

Han var riktig hyggelig nå da han var trygg og sa at dette kunne han vel kanskje fikse om det var overkommelig, men han sa og at han hadde dårlig tid og ville ha en klem for jobben og jeg sa at om han hjalp meg, hvor fikk jeg det fra at han kunne få både klem og et kyss om han hjalp meg og han sa: Ok, men får jeg et kyss må jeg ha en betingelse og det er at det skal vare mere enn ett minutt sa han og lo. Ok, men ikke mere enn to svarte jeg og vi gjorde en deal selv om jeg trodde han spøkte for det meste.

Etter kort befaring fant han problemet og fikset bilen til start, kun noe med en....