Silje

Det var fredag kveld, november var akkurat så guffen som bare november kunne være. For en gangs skyld hadde jeg forvilla meg ut på byen – det er ikke ofte en ung bonde har fri, og når jeg først har fri er det sjelden jeg bruker frihelgene mine til å dra på byen. Men nå hadde en av de større utestedene i småbyen jeg dreiv gård like ved annonsert med cowboyfest denne kvelden, så jeg tenkte det gikk an å ta seg en tur ut og se om det var noe gøy. Å finne kostyme var vel ikke av det største problemet, cowboyhatten hadde berga sommerens countryfestival, og med ei dongeribukse og ei John Deere t-skjorte var jeg klar jeg.

Vi var en liten gjeng på tre gutter som ordna oss med et lite vorspiel på forhånd. Siden vi driver i omtrent samme bransje – jeg som bonde og de to andre som maskinførere var vel praten der definitivt for spesielt interesserte. Selvsagt ble temaet damer nevnt og, noe annet ville vært direkte unaturlig når tre karer samles. Omtrent klokka elleve begynte det å bli få uåpna ølflasker igjen, så ringte vi etter taxi og fikk etter hvert somla oss til byen.

Køen foran utestedet var ikke av de lengste, men i det gufne været var det likevel greit at bror til han ene i følget stod i døra, og fikk lurt oss inn en annen inngang. Slapp å betale gjorde vi og. Det gikk ikke lange tida innafor dørene før jeg mista lunta på de to andre. De traff bekjente uansett hvor de snudde seg, så jeg tusla en tur lengre inn gjennom lokalet. Jeg likte meg absolutt bedre med Hellbillies gjennom høytalerne enn musikken som vanligvis blir spilt på et slikt sted. Mange hadde vært kreative med påkledninga og, selv om jeg tvilte sterkt på at jentene i gamle ville vesten gjennomsnittlig hadde såpass dype utrigninger og så korte skjørt. Men jeg klagde ikke på utsikten jeg, der jeg gikk og smugkikka til de fleste sider det gikk an å kikke til. Øynene stoppa flere ganger på ei søt brunette, som jeg var helt sikker på at jeg hadde sett før, uten at jeg klarte å plassere henne.

Etter noen lange blikk så jeg henne plutselig rett i øynene, hun smilte og utbrøt ”men er det ikke favorittbonden min da”. Hun småløp de få metra bort til meg og kasta seg rundt halsen min. Jeg ble en smule satt ut, men fikk summa meg nok til å innrømme at jeg kjente henne