Tjernet

Hun hadde vandret rundt i skogen i flere timer, under den stekende sommer solen. Hun var dypt inne i skogen og det gikk skjelden eller aldri folk her, så hun hadde dristet seg til å ta av den lette sommer toppen for lengst. Noe som hjalp noe, men solen og varmen var fremdeles stekende i den vind stille skogen. Så da skogen åpnet seg og blot la et lite kjern, var hun ikke sen om å la seg friste. Hun løp de siste metrene ned til vann kanten, rev av seg sekken og kastet seg ut i det varme vannet. Hun hadde ikke vætt uti lenge før hun rev av seg den lette sommer buksa, og fjell skoa og hev dem på land. Det varme vannet føltes herlig mot hennes nakne kropp, mens den gled stille gjenom vannet. Etter en stund følte hun sulten komme, så hun svømte inn igjen. Lagde seg raskt noen skiver, mens hun skjekket tid og kart. I følge kartet var hun ikke lengre en ca 4 km unna hytta, og i følge kartet var det lett tereng ditt. Og i og med at klokka ikke var mer en fem så hadde hun enda god tid til å komme seg ditt, før sola går ned. Så hun bestemer seg for å nytte kjernet litt til.

Hun ligger på svaberget og soler seg, med lett spreteben, lar det nakne venusberget få si del sol. De store brystvortene hennes knopper seg i den lille treken som er, som to store fyrtårn på hennes middels store bryst. Hun liger der og tenker på at livet er herlig, og tenker at dette er livet. Deilig å la den varme solen steke hennes nakne kropp, mens all stress løsner å forsvinner fra kroppen. Deilig å bare lige der i guds frie natur, bare avbrudt av en og annen svømmetur for å kjøle seg ned.

Hun må ha sovnet for hun våkner av en eller annen lyd, en kort men ukjent lyd. En lyd som hun føler ikke hører hjemme her, dypt inne i skogen. Hun ser seg rundt, men kan ikke se noe unormalt. Men hun har likevel følelsen av at noe eller noen ser på henne, men fra hvor. Hun bestemer seg for at det må ha vært innbiling, og legger seg til å sole seg igjen.

Med et farer en skikelse opp av vannet foran henne, tar takk i henne og hiver henne uti. Hun rekker ikke gjøre noe annet enn å skrike, et skrik som stopper raskt opp da hun havner under vann. Skikkelsen er bak henne nå og drar henne i håret opp til overflaten. Hun blir dratt baklengs bort til en grunne i nærhete, mens hun