Vinden ulte rundt ørene og det var helt umulig å se lengre enn en halv meter foran meg. Jeg hadde klart det igjen. Gått meg helt vill. Men denne gangen var det verre, denne gangen kunne det bli farlig. Gruppa jeg hadde gått sammen med var helt borte. Jeg hadde ropt i timer, men stemmen min bare forsvant i vinden, det var ingen som kunne hjelpe meg ned fra dette fjellet i live. Her oppe kom jeg til å dø, å overleve dette været var helt umulig. Jeg skulle aldri reist opp hit, skulle hørt på alle vennene mine som så at det beste var å bli hjemme innendørs der jeg viste hva jeg skulle gjøre om noe skjedde. På dette området viste jeg ingenting. Jeg klarte jo nesten ikke stå på ski engang. Hvorfor dro jeg egentlig opp hit?, hva var det jeg prøvde å bevise? At jeg ikke dugde til noe?, at jeg var like håpløs og hjelpesløs uten en mann i livet mitt slik alle påstod? Det eneste som stod i hodet mitt var at denne gangen skulle jeg ikke gi opp. Jeg skulle ikke bare legge meg ned og gi opp. Så jeg fortsatte min langsomme vandring videre i snøen. Til slutt måtte jeg vel komme over noe eller noen. Ikke sant? Jeg kunne umulig ha kommet så langt vekk fra sivilisasjonen.
Er ikke helt sikker hvor lenge jeg hadde gått, vet ikke hvilken vei jeg har gått. Så plutselig kjente jeg en lukt i luften. Bare et kort øyeblikk trodde jeg at jeg luktet røyk. Det varte ikke lenge, men jeg er sikker på at jeg luktet det. Jeg fortsetter i den retningen jeg tror røyken kommer fra. Etter noen minutter lukter jeg det igjen, denne gangen sterkere. Med fornyet styrke og motivasjon tråkker jeg videre. Det var noen der ute, ikke langt unna.
Der var det, der så jeg det! Et ensomt lite lys ikke langt foran meg. Etter hvert som jeg kom nærmere så jeg at det var et lite bål foran en snøhule godt beskyttet rundt av flere trær. Håper ikke leieboeren hadde noe imot uventet besøk og en overnattingsgjest. Mannen i hulen må ha hørt at jeg kom, fordi han kom ut og speidet rundt seg på jakt etter det som hadde lagd lydene han hadde hørt. ”Gud du må være gjennomfrossen, kom deg inn” Sier han for så å hjelpe meg av med skiene og delvis støtte meg delvis bære meg inn i hulen.
Inne i hulen vekk fra stormen merker jeg hvor sliten og kald jeg egentlig var. Ute av stand til å gjør
(Logg inn, og les hele sexnovellen)