Drømmedama

Jeg sitter og ser på TV idet jeg hører at du går i inngangsdøra. Kaster et blikk på klokka og ser at du er sent ute. Jeg smiler for meg selv. Vet at du føler deg litt stresset nå, fordi jeg ga deg klar beskjed om å være hjemme for en halv time siden. Du vet like godt som meg hva det betyr. Reglene du har å følge satte vi opp i felleskap og du lovte dyrt og hellig å følge de til punkt og prikke. På den annen side så har det nå gått to uker og tre dager siden jeg satte deg på orgasme nekt som straff for å ha onanert uten å spørre meg om tillatelse først. Jeg tok deg til og med på fersken med hånda godt plassert i honningskrukka, bokstavelig talt. Så at du er en halvtime for sent hjemme nå, er mest sannsynelig et nøye gjennomtenkt regelbrudd fra din side i kveld. I håp om at straffen du vet vil komme skal ende med at jeg gir etter og gir deg en etterlengtet orgasme.

Ettersom helga begynner i kveld hadde jeg uansett tenkt til å avslutte straffen din i dag, men det vet selvfølgelig ikke du idet du kommer opp trappa til stua. Dessuten har jeg den siste uka lagt merke til din økende frustrasjon og raskt skiftende humør svingninger, som følge av at du ikke har fått ut spenningene i kroppen ved hjelp av en god orgasme. Det har vel heller ikke akkurat hjulpet på at jeg har kommandert deg til å gi meg oralsex både sent og tidlig i hele perioden. Jeg har også utnyttet meg av de deilige runde formene dine fra tid til annen og lagt pikken min mellom de fyldige og runde brystene dine. For så å pumpe mellom de til jeg har sprutet utover ansiktet ditt i høylytte orgasmer. Så jeg er klar over at du nærmer deg bristepunktet for hvor lydig du klarer å være, og jeg vil avslutte straffen din før du føler deg tvunget til å bryte den samme reglen på nytt.

Jeg vet akkurat hvordan jeg skal bruke stemmen for å få hjertet ditt til å slå fortere, hårene i nakken til å reise seg, rødfargen i kinnene til å brenne og fuktigheten mellom beina til å gjøre deg klar. Det vi begge tenner på er nemlig at det er jeg som har kontrollen. At det er jeg som kommanderer og du som adlyder. At det er jeg som straffer og du som lydig tar i mot. Derfor vil hele denne straffen være bortkastet hvis jeg driver den for langt. Hvis du blir nødt til å ta tilbake kontrollen og gi deg s