”Sitt stille!” hørte hun stemmen tordne mot henne idet hun prøvde å reise seg opp. Hånden grep hardt rundt overarmen hennes og dro henne ned på gulvet igjen. Knærne gnagde seg ned i teppet, og tauet gjorde vondt i håndleddene.
”Vær så snill…” ynket hun seg, ”jeg har familie… ikke skad meg…”
”Jeg gjør som jeg vil, gjør jeg ikke? Du er i min makt, ingen hører deg rope, og ingen ser deg. Ingen kan hjelpe deg.” Hun ble sittende på kne, halvt foroverbøyd, men ble snart trukket opp i en rettere stilling. Hun utbrøt små smertehyl hver gang han tok i henne, for hendene hans brukte voldsom kraft. Det var like før hun ... Les hele novellen
