Påfyll

Jeg satt og kjedet meg en smule ved inngangen til festlokalet. Femtiårslaget til onkelen min så ut til å bli en typisk familieaffære; store mengder mat og drikke, musikk for de oppe i årene, og oss under tretti samlet ved et eget bord. Alle de drøyt hundre gjestene hadde finstasen på, og den gamle låven på gården var dekorert for anledningen med en passelig mengde pynt. Jeg følte meg alltid en smule utilpass på disse festene. Mine fettere og kusiner var hyggelige nok, men settingen tillot ikke akkurat festing i ungdommelig stil. Onkler og tanter var det også nok av, men de var tjue til tretti år eldre enn oss. I tillegg var det selvfølgelig en bråte gjester jeg knapt nok kjente igjen – venner av familien eller jubilanten, eller fjerne slektninger som var kjent for andre, men som jeg ikke hadde sett siden en eller annen konfirmasjon for ti-femten år siden.

På slike fester hadde jeg en tendens til å gli over til stereoanlegget og ta meg av musikken for å ha noe å gjøre, men denne gangen hadde tantene ansatt en DJ til å ta seg av miksebordet. Jeg fant imidlertid snart noe å gjøre på; blande drinker til folket. Det sto oppstilt en mengde ulike alkoholvarer og blandevann like ved inngangen, og siden jeg kunne et snaut halvdusin oppskrifter hadde jeg utnevnt meg selv til bartender for kvelden. Det gikk for det meste i vodka blandet med en eller annen brus, med lime eller sitron kastet oppi for syns skyld, men det var kjekt å ha noe å sette fingrene i for å unnslippe kjedsomheten. Hver gang noen kom bortom bordet, blandet jeg ivrig sammen noe som smakte godt for å spre litt glede hos de som eventuelt kjedet seg. Mest meg selv, kanskje. Og det var ikke det eneste jeg gjorde den kvelden, selvsagt, men etter at middagen var unnagjort var det mest drikking, synging, dansing og tørrprat som gjaldt for resten av timene festen skulle vare. Denne tørrpratingen var verst. Det var grenser for hvor mange ganger jeg syntes det var interessant å fortelle en eller annen obskur slektning om hvordan det gikk med studiene og fotballen, og likeledes hvor morsomt det var å høre på andre fortelle om det samme. Bare en sjelden gang dukket det opp en diskusjon som var verd å ta del i, og dersom det ikke var noen slike i sikte, var jeg rask til å komme meg tilbake til borde